Enorm interesse for å bli flyingeniør

Den nye flyingeniørutdanningen er NTNUs desidert mest populære studietilbud. Dette er svært gledelige tall for Forsvarsmateriell, som har stort behov for denne kompetansen.

453 førstevalgsøkere kniver om å bli en del av det første kullet med flyingeniører som starter opp ved NTNU i Trondheim til høsten. 

Forsvarsmateriell var blant initiativtakerne til den nye utdanningen som har 25 studieplasser. 

Responsen er stor: 18 søkere til hver studieplass er mer enn det dobbelte som til universitetets nest mest populære program. Over 1900 søkere har flyingeniør som et av sine studievalg. 

Flyingeniørutdanningen ble vedtatt etablert av regjeringen for ett år siden. Det som gjør utdanningen enda mer relevant nå, er den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, påpeker brigader Jarle Nergård, Sjef Forsvarsmateriell Luftkapasiteter: 

– De høye søkertallene er gledelige fordi en av kjernekompetansene i Forsvarsmateriell Luftkapasiteter, er flyingeniører med særlig kunnskap om luftdyktighet, design, drift og vedlikehold av luftfartøy. Med regjeringens økte satsing på Forsvaret, kommer vi til å måtte ansette mange flyingeniører i årene som kommer, sier Nergård. 

Det er også budskapet fra forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp):

– Dette er svært gode søkertall. Vi trenger flere flyingeniører i tiden fremover for å få mest mulig effekt ut av våre nye kampfly, helikoptre og maritime overvåkingsfly, sier Gram.

Universitetet har opplevd stor interesse for tilbudet siden lanseringen. Likevel er søkertallene over all forventning. 

– Dette er fantastiske tall. Vi skal ta vare på den tilliten søkerne og regjeringen har gitt oss, og sammen med våre gode samarbeidspartnere i Forsvaret og bransjen sørge for at studentene får den utdanningen de forventer, slik at de kan fylle viktige roller i utviklingen av norsk luftfart, sier rektor Tor Grande ved NTNU. 

Forsvaret har også behov for flyteknikere. Mens disse får sin utdanning på flyfaglinjer på videregående skole, gir det nye studiet en bachelor i ingeniørfag. 

I etableringen av det nye studieprogrammet har NTNU kunnet bygge på sine sterke lærekrefter innen maskinteknikk, elektroteknikk og datateknikk, som alle er viktige emner i en slik utdanning. 

– Utfordringen har vært å få tak i den flyspesifikke kompetansen og å kunne tilby en praksisnær utdanning. Det har vi fått på plass gjennom tett og godt samarbeid med Forsvaret og våre samarbeidsparnere i sivil luftfart. Vi hadde aldri klart det uten dem, sier Grande. 

Nergård påpeker at en nasjonal utdanning er helt avgjørende for å lykkes med å rekruttere nok flyingeniører framover. 

Behovet øker fordi militære fly er mer komplekse enn tidligere og inneholder flere systemer. I tillegg kommer en vekst innenfor ubemannede luftsystemer. Eksempelvis inneholder langtidsplanen en planlagt anskaffelse av langtrekkende droner.