På frigjørings- og veterandagen, overleverte direktør Forsvarsmateriell den siste gjenværende av de opprinnelige CV9030N-vognene til Forsvarsmuseet.
På selve frigjørings- og veterandagen, søndag 8. mai kunne Gro Jære, direktør i Forsvarsmateriell overrekke den seremonielle nøkkelen med registreringsnummeret til den siste gjenværende av de opprinnelige CV9030N-vognene til Erling Kjærnes, direktør for Forsvarets museer. Bare fem dager senere, fredag 13. mai, dro hun til selskapet RITEK i Trøndelag for å markere at leveransene er i gang for den siste produksjonsserien av CV90-baserte kampstøttevogner til Forsvaret.
«Når CV90 samtidig kan være både en museumsgjenstand og en moderne kapasitet, så illustrerer det betydningen av det arbeidet vi gjør i Forsvarsmateriell. Det er kun takket være den solide innsatsen fra våre egne ansatte og deres samarbeidspartnere i Forsvaret og industrien at vi har klart å holde vognene oppdatert og i stand til å møte nye krav», sier Jære.
De første vognene ble levert til Forsvaret i 1998, og fikk betegnelsen CV9030N. Av 104 vogner ble et mindre antall tilpasset med ekstra pansring, klimaanlegg og endret kamuflasje for operasjonene i Afghanistan. Etter ønske fra Forsvarsmuseet er museumsvognen tilbakeført til slik den var satt opp for operasjonene i Ghowrmach-provinsen i det nordlige Afghanistan i 2007.
C9030N utrustet som under operasjonene i Afghanistan i 2007.
Brigader Øyvind Kvalvik, sjef for Landkapasiteter i Forsvarsmateriell under seremonien på Akershus festning.
En vogn, fem varianter
CV90 beskrives gjerne som en kampvogn, og avhengig av utrustning kan den brukes i en rekke ulike roller. Den vanligste rollen er som stormpanservogn, det som på engelsk kalles infantry fighting vehicle. Selv om disse ligner på stridsvogner med belter og kanontårn, så er likevel rollen en helt annen. Mens stridsvognenes hovedoppdrag er å lede et angrep og sikre gjennombrudd, så skal stormpanservognene frakte og støtte fotsoldatene som igjen skal støtte stridsvognene. Avdelinger utstyrt med slike vogner kalles gjerne mekanisert infanteri, og utgjør i dag ryggraden i de fleste moderne hæravdelinger.
De første stormpanservognene ble utviklet under den kalde krigen for at fotsoldater skulle kunne holde følge med de stadig raskere og mer kapable stridsvognene. Ikke bare måtte de kunne holde følge over vanskelig terreng, men de måtte også ha tilstrekkelig pansring og ildkraft til å gjøre soldater til fots i stand til å ta opp kampen med nesten alle typer motstandere. CV90 har blitt en av de mest vellykkede vognene av denne typen, med over 1200 vogner bygget for syv europeiske land.
De siste 20 årene har behovet for fremkommelighet og beskyttelse spredt seg til andre spesialfunksjoner. Både Norge og flere andre land, blant annet USA, har derfor bygget om et antall stormpanservogner til såkalte kampstøttevogner.
På kampstøttevogner er de tunge våpnene fjernet for å gi plass til annet utstyr, inkludert sensorer, kommunikasjons og ledelsesutstyr, ingeniørutstyr osv. Med de 20 vognene som snart leveres fra RITEK vil Norge ha rundt 90 kampstøttevogner basert på CV90-skrog, i tillegg til 74 oppgraderte stormpanservogner.
Godt samarbeid med industrien
Helt siden Norge valgte CV90 i 1994 har det vært et tett samarbeid med en rekke bedrifter både i Norge og Sverige for å utvikle og produsere både vognene og relatert materiell.
Mens svenske BAE Systems Hägglunds er hovedleverandør er mye av jobben gjort i Norge, blant annet hos RITEK, CHSNOR og Kværner Eureka, der sistnevnte i dag er en del av Aker Solutions.
I tillegg utviklet daværende Raufoss Ammunisjonsfabrikk, nå Nammo Raufoss AS, nye ammunisjonstyper for 30 mm-kanonen, da CV90 var den første stormpanservognen som tok i bruk dette kaliberet. I dag er dette en av de mest utbredte kanonene på vestlige stormpanservogner, med Nammo som en av de viktigste leverandørene av ammunisjon til dette markedet.
Under pandemien ble det en del digitale håndtrykk. Her i forbindelse med undertegnelsen av kontrakten for ytterligere 20 kampstøttevogner med BAE Systems i 2020.
«Noe av det som har kjennetegnet CV90-prosjektet har vært det gode samarbeidet mellom de ulike aktørene. Vi ble den første eksportkunden, og har derfor kunne følge med kapasiteten hele veien. Vi har også dratt nytte av den kontinuerlige læringen og videreutviklingen som har skjedd takket være stadig flere eksportsalg. Sammen med de norske industriaktørene har vi klart å få til en form for langsiktig og konstruktivt samarbeid som har vært av stor verdi for alle involverte, sier Jære.