Snart kommer første store F-35-oppgradering
Sent på kvelden 14. mai 2023 landet tre nye F-35 kampfly på Ørland flystasjon, og med det er 40 av 52 fly levert. Når de 12 siste flyene leveres, vil Norge også motta den første store runden av oppgraderinger for F-35 siden flyene tok over for F-16 i 2022.
«F-35-produksjonen har stort sett holdt planen i ti år frem til de måtte stoppe alle leveransene etter ulykken i vinter. Det er derfor godt å se at vi er i gang igjen, og at vi kan fortsette innfasingen av de nye flyene i Forsvaret,» sier brigader Jarle Nergård, sjef for Luftkapasiteter i Forsvarsmateriell.
Nergård sier at de neste norske flyene allerede er kommet langt i byggingen, men at tidspunktet for når de leveres til Norge vil tilpasses fremgangen i arbeidet med de kommende oppgraderingene for F-35.
«Vi kommer ikke til å hente hjem flere fly nå før arbeidet med oppgraderingene er fullført. Hvis det fører til utsettelser betyr det bare at vi kommer til å få levert de siste 12 flyene over en kortere periode mot slutten av programmet. Alle flyene vil uansett være på plass i god tid før anskaffelsen skal være ferdig i 2025,» sier Nergård.
Bygget for kontinuerlige oppgraderinger
En av de viktigste trendene i forsvarsmarkedet er at nytt materiell må bygges for kontinuerlige oppgraderinger for å holde tritt med den raske teknologiske utviklingen.
Dette betyr at fly, skip og andre viktige kampsystemer, som tradisjonelt har gått gjennom en håndfull større oppgraderinger gjennom levetiden, i fremtiden vil måtte oppgraderes både oftere, og i større grad enn tidligere.
F-35 er et av de første større våpensystemene som er både utviklet og bygget for denne typen jevnlige oppgraderinger, og hvor planleggingen av de første oppgraderingene startet lenge før de første produksjonsflyene rullet ut av fabrikken.
«Allerede da F-35 ble valgt i 2001, så visste man at flyet raskt ville bli utdatert hvis det ble utviklet og bygget på gamlemåten. F-35 er derfor bygget for å være under kontinuerlig utvikling, hvor flyet jevnlig tilføres nye funksjoner og egenskaper,» forklarer Jarle Nergård.
Tettere integrasjon av fly og systemer
Måten F-35 utvikles på er også en konsekvens av nye operative behov. Tidligere generasjoner kampfly, som F-16 og F-15, fikk ofte tilført nye funksjoner ved å feste nye sensorer og systemer på utsiden av flyet. Disse ble i liten grad integrert i de andre systemene om bord, og i tillegg til å øke arbeidsmengden for flygeren påvirket det også flyets radarsignatur, hastighet og manøvreringsevne.
«Mot den typen trusler F-35 skal kunne håndtere så fungerer ikke denne formen for oppgraderinger lenger. Systemene må henge mye bedre sammen, og de må være tilgjengelige hele tiden uten at det går ut over signatur eller andre ytelser. Dette krever imidlertid at videreutviklingen av systemer som tidligere var selvstendige nå må skje samlet, og det er naturlig nok en veldig krevende jobb,» sier Nergård.
Både omfanget og kompleksiteten ved å oppgradere et så tett integrert system har bidratt til at testingen har tatt mer tid enn planlagt.
«Det er første gang programmet gjennomfører en så stor oppgradering etter at flyene ble satt i tjeneste, så på mange måter utvikler og tester vi nå både teknologien og organisasjonen rundt F-35. Vi forventer derfor at det vil være mye læring for både Lockheed Martin og det flernasjonale programkontoret som vi kan ta med videre i neste runde oppgraderinger, hvor planleggingen allerede er godt i gang,» sier Nergård.
Gir Norge helt nye kapasiteter
Oppgraderingene som innføres nå består av to hovedkomponenter – maskinvare og programvare.
Maskinvaren på F-35 har tidligere gått gjennom flere mindre oppgraderinger for å kunne kjøre dagens programvareversjon, kjent som Block 3F. Den nye maskinvaren, kjent som Tech Refresh 3, TR3, består av nye prosessorer, dataminne og skjermer, og vil gjøre det mulig å kjøre Block 4-versjonen av programvaren som tilfører en rekke nye avanserte funksjoner og våpentyper. Oppgraderingene leveres ferdig installert i alle F-35 bygget fra og med 2023, og installeres deretter i tidligere produserte fly ved neste planlagte hovedvedlikehold.
«F-35 er allerede et langt mer kapabelt kampfly enn det F-16 var mot slutten av sin levetid. Med disse oppgraderingene øker vi nå den operative evnen ytterligere, og gir Norge kapasiteter vi aldri har hatt tidligere,» sier Nergård.
En av disse kapasitetene er muligheten til å levere langtrekkende presisjonsvåpen i form av norsk-utviklede Joint Strike Missile, JSM. Sammen med sensorene, lavsignaturen og rekkevidden i F-35 vil de nye missilene gi Norge mulighet til å treffe selv godt beskyttede mål på svært lange avstander.
«Dette er en evne som tidligere har krevd en kombinasjon av flere ulike typer fly og våpen, og som derfor har vært forbeholdt stormaktene. Når vi får F-35 med JSM betyr det at en motstander vil måtte ta høyde for at Norge kan slå til mot mål som marinefartøyer, radarer og kommandosentraler på stor avstand, selv uten hjelp fra våre allierte. Dette blir derfor en svært viktig del av Norges fremtidige forsvarsevne,» avslutter Nergård.