Arle Brustad skal lede NATO-komité for definisjon av fremtidig overvåkning og kontroll

Det blir norsk ledelse av NATOs til nå største og mest komplekse kapabilitetsprogram, Alliance Future Surveillance and Control (AFSC).

Arle Brustad skal lede arbeidet med NATOs fremtidige overvåking, og er nylig utnevnt til Chairman AFSC Support Partnership Committee (SPC). Denne komiteen består av representanter fra alle NATOs 32 nasjoner, og er et organ som skal ivareta nasjonal styring av programmet, og sørge for koordinering og kommunikasjon mellom nasjonene og NATOs internasjonale stab. 

Arle Brustad er til daglig sjef for avdeling for operative systemer i Forsvarsmateriell/IKT-kapasiteter, og har deltatt i store NATO-oppgaver tidligere.

- Dette er et utrolig spennende program, og jeg gleder meg til å være med de neste årene, sier Arle Brustad. Norge har gjennom flere tiår vært blant NATOs ledende nasjoner i utvikling og implementering av ISR (Intelligence, Surveillance and Reconnaissance) samhandlingskonsepter basert på standardisering, og har betydelig kompetanse relevant for AFSC både i forsvarssektoren og involvert nasjonal industri.

- NATO inviterer nasjonenes industri til AFSC Industry Day 12. desember 2024 i NATOs hovedkvarter i Brussel, så det blir som en oppsummering av programmets konseptfase, forklarer Brustad.

Hva er Alliance Future Surveillance and Control? 

Programmet har til hensikt å definere alternativene til fremtidig overvåkning og kontroll når E-3A Airborne Warning And Control System (omtalt som AWACS) skal fases ut i 2035. Men AFSC er også veldig mye mer enn erstatning for NATOs E-3A flåte. Programmet skal definere et «system-av-system»-konsept som muliggjør effektiv samhandling mellom NATO-, multinasjonale-, og nasjonale kapabiliteter, og skal tilpasses og utvikles for å understøtte fremtidige multidomeneoperasjoner. I ytterste konsekvens er AFSC nasjonenes samlede ISR-evne.

- AFSCs konseptfase er i dag under avslutning, og programmet skal over til gjennomføring i løpet av 2025, forteller Arle Brustad. AFSCs tekniske konsept, som ble besluttet i starten av 2024, skal ikke realiseres gjennom ett enkelt program. Siden konseptet er «system-av-system» orientert, er målsettingen å knytte sammen både eksisterende kapabiliteter, de som er under planlegging, og fremtidige. Dette betyr at realiseringen vil bestå av mange initiativ på tvers av mange mekanismer og aktører.

Siste del av konseptfasen inkluderer en gap-analyse for å kartlegge eksisterende og planlagte kapabilitetsprogrammer og relevante investeringer i nasjonene. Et sentralt punkt for gjennomføringsfasen av AFSC er å finne enighet om governance som muliggjør effektiv koordinering for felles innretning mellom NATO-programmer og nasjonale-/multinasjonale programmer. En sentral utfordring er nasjonenes (og leverandørenes) villighet til å dele/samhandle med NATO gjennom AFSC.

Hvorfor er AFSC viktig for Norge?

Det norske engasjementet i de multinasjonale MAJIIC-prosjektene (Multi-Intelligence Joint ISR Interoperability Coalition) bidro til at Norge og norsk industri fikk en fremtredende rolle i etableringen av NATOs høytflyvende og langtrekkende droner (Alliance Ground Surveillance) som opereres ut fra Sigonella Air Force Base i Italia. AFSC er en viktig videreføring av denne innsatsen, og programmets målsetninger er også veldig relevante for realiseringen av ambisjonene i ny langtidsplan. Den norske satsingen på rombaserte kapabiliteter de siste årene, i tillegg til ny satsing på blant annet langtrekkende droner, er eksempler på svært aktuelle komponenter i AFSCs fremtidige system-av-system konsept.

NATO er allerede i gang med Initial AFSC (iAFSC) og anskaffelse av nye Boeing E-7 Wedgetail airborne early warning and control fly. Norge, og til nå sju andre NATO-nasjoner, deltar i planleggingen.

Hvordan skal NATO sikre at nasjonale kampplattformer og kapabiliteter skal kunne fungere som del av en større helhet?

Det er gjennomført tre «risk reduction feasibility studies» i konseptfasen hvor Kongsberg har deltatt i en av studiene sammen med blant annet Airbus, Northrop Grumman, BAE Systems og IBM. Denne studien har presentert en løsning som omtales som Digital Fabric, og som muliggjør at kampplattformer og sensor-/varslingssystemer automatisk melder seg inn og samhandler med hverandre basert på link- og satellittmeldinger.

- AFSC vil gjøre tilgjengelig både kravspesifikasjoner og retningslinjer for anskaffelser, samt løsninger som skal sørge for at både nye og eksisterende systemer skal kunne inngå i «system-av-system» konseptet, forklarer Arle Brustad.

- For eksempel for Norge, vil både de nye overvåkningsflyene og ny langtrekkende overvåkningskapasitet (droner under planlegging) kunne suppleres med NATO fellesfinansierte AFSC tilleggsleveranser. Fremtidige anskaffelser vil kunne klassifiseres som “AFSC Engineered” dersom de fullt ut spesifiseres i henhold til AFSC kravspesifikasjoner, avslutter den nyutnevnte komité-lederen.