Materiellsamarbeid
Målsettingen for internasjonalt materiellsamarbeid
Norge vil i mange investeringsprosjekter være avhengig av partnere for å oppnå tilstrekkelig industriell skala på både produksjon, vedlikehold, oppdatering eller utvikling gjennom hele materiellets levetid. Vellykket materiellsamarbeid gir forsvarssektoren kostnadseffektiv tilgang til kompetanse, kapasitet, systemer og produkter som styrker Forsvarets operative evne. Samtidig kan det gi positive ringvirkninger for norsk forsvarsindustri, sikkerhetspolitikk, økonomi og samfunn, og for vår evne til å operere sammen med nære allierte.
Alle vestlige land legger stor vekt på å utnytte teknologiske muligheter, og de senere årene har den politiske interessen for internasjonalt materiellsamarbeid vært stigende.
Internasjonalt samarbeid
Ut fra økonomiske, operative og industrielle forhold er det i Norges strategiske interesse å delta i internasjonalt materiellsamarbeid. For å bli sett på som en interessant, industriell samarbeidspartner, er det avgjørende at vi har kompetanse å tilby. Forsvarsmateriell har i tillegg til å være en strategisk rådgiver overfor Forsvarsdepartementet, ansvar for å følge opp internasjonalt materiellsamarbeid og bistå Forsvarsdepartementet med å gi markedsstøtte til norsk industri.
Internasjonalt materiellsamarbeid er en innsatsfaktor i materiellsamarbeid i stort, og det er stor grad av samspill mellom nasjonale aktører og internasjonale partnere. Norge eksporterer stadig mer forsvarsteknologi, og ofte har staten en aksje i denne teknologien. Da er det viktig at våre interesser ivaretas på en helhetlig måte.
Internasjonalt materiellsamarbeid er mangehodet; det er samarbeidsprosjekter, utviklingsprosjekter, gjenkjøp og sikkerhet. Det kan utarte seg i form av bilateralt materiellsamarbeid, slik det tysk-norske maritime samarbeidet knyttet til ubåter er et eksempel på, eller det kan være multilateralt i form av kampflyet F-35 som per i dag er et samarbeid mellom åtte partnernasjoner.
Forsvarsmateriell har opprettet en egen seksjon for materiellsamarbeid og industrisikkerhet for å fungere som en hub som kan koordinere disse interessene og aktørene på vegne av etaten og i tett samarbeid med resten av sektoren.
NATO, NSPA og The Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic (DIANA)
Av de multilaterale, institusjonelle arenaer for materiellsamarbeid er NATO klart viktigst og høyest prioritert. NATO er bærebjelken i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og Forsvarsmateriell bidrar i mange NATO-prosjekter og aktiviteter. Dette er prosjekter som er finansiert både gjennom NATO og nasjonalt. Det er også flere prosjekter under planlegging, som for eksempel Joint Intelligence, Surveillance and Reconnaissance Capability, som skal sikre NATOs medlemmer en kapabilitet som også på dette området lever opp til alliansens målsetting om alltid å gå «above and beyond» hva gjelder den forsvarsteknologiske konkurransen.
Her kan du lese mer om NATO Support and Procurement Agency (NSPA).
NATOs bidrag til investeringer i Norge varierer mye fra år til år, men ligger i snitt på omlag 100 millioner norske kroner de siste seks år. Den militærpolitiske verdien er imidlertid langt høyere enn denne summen tilsier, da investeringene er knyttet til mottak av alliert hjelp i krise og krig, og er konkrete eksempler på nasjonenes gjensidige forsvarsforpliktelser. For Norges del ivaretas fagområdet NSIP av Forsvarsdepartementet, NATO-delegasjonen, samt egne NATO-seksjoner i Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg.
Forsvarsmateriell er videre involvert i DIANA - The Defence Innovation Accelerator for the North Atlantic.
EU, European Defence Agency og European Defence Fund
EU gis andre prioritet som følge av sin funksjon som arena for multilateralt europeisk kapabilitets- og materiellsamarbeid og som utvikler og gjennomfører av regelverk, programmer og ordninger som regulerer eller påvirker tilbuds- og etterspørselssiden i forsvarsmarkedet i Europa. Det europeiske forsvarsbyrået EDA - European Defence Agency - ble opprettet av EUs Ministerråd 12. juli 2004 for å støtte medlemsstatene og Ministerrådet i arbeidet med å forbedre forsvarskapasiteter innenfor krisehåndtering og understøtte den europeiske sikkerhets og forsvarspolitikk (ESDP). Europeisk forsvarssamarbeid gjennom EDA er utviklet de senere år, og utgjør en viktig arena for samarbeid blant de europeiske landende.
Forsvarsmateriell har også fått en betydelig rolle i EDF – European Defence Fund. EDF er et relativt ferskt initiativ for å styrke den Europeiske forsvarsindustrien. FMA støtter FD i de ulike fasene av prosjektet, og forsøker å ivareta forsvarets behov i de ulike prosjektene. FD er ansvarlig myndighetskontakt for industrien. Les mer om EDF på FDs sider.
FN
Som ramme for internasjonalt samarbeid er FN den sentrale, globale aktøren som skal sikre at samkvem mellom stater baserer seg på folkeretten og respekt for menneskerettighetene.
Ansvarsfordeling i Forsvarsmateriell
Seksjon for materiellsamarbeid og industrisikkerhet fungerer som Forsvarsmateriells innslagspunkt og koordinator for internasjonalt materiellsamarbeid. Arbeidet preges av tett samarbeid med og rådgivning til Forsvarsdepartementet, Forsvaret og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Prosjektgjennomføring og praktisk oppfølging av internasjonalt materiellsamarbeid skjer ofte ute i de respektive kapasitetene.
Kapasitetssjefen for henholdsvis land, sjø og luft er norsk hovedrepresentant innenfor respektive områder relatert til NATOs materiellsamarbeidsstruktur. Forsvarsmateriell ved divisjon for IKT-kapasiteter har en koordinerende rolle opp mot NATO når det gjelder NATO-investeringer i Norge og da særlig innenfor IKT-infrastruktur og luftovervåkning.
