Norgeshistoriens største våpenanskaffelse
Når den norske F-35-flåten oppnår full operativ evne, er det med noen av verdens mest avanserte våpen.
Det er velkjent at F-35 representerer et generasjonssprang for det norske kampflyvåpenet. Men det kanskje ikke alle er klar over, er at også våpnene som kjøpes til de nye flyene også tilhører en ny generasjon, og utgjør en betydelig andel av anskaffelsen.
Faktisk utgjør våpen nesten 20 prosent av kostnadsrammen for de nye kampflyene på 96 milliarder kroner.
F-35 er derfor ikke bare norgeshistoriens største forsvarsinvestering samlet sett. Det er også vår største våpenanskaffelse noen gang, og skal utløse potensialet som ligger i det nye femtegenerasjons-kampflyet.
Langsiktig strategi
Selv om det pågår et generasjonsskifte både innen fly og våpen, så er de ikke helt synkronisert i tid. Da detaljplanleggingen av kampflyanskaffelsen ble gjort i årene 2010-2012 ble det klart at de viktigste våpnene ikke kunne leveres før etter at F-35 hadde vært i drift i noen år.
Løsningen på dette ble en bevisst strategi, hvor våpenpakka ble lagt mot slutten av kampflyanskaffelsen for å øke muligheten for å få tilgang på nyere og mer fremtidsrettede avanserte våpen frem mot at F-35 skulle oppnå full operativ evne i 2025.
I mellomtiden, fra F-16 ble faset ut, og frem til alle de nye våpnene var levert, skulle F-35 bruke våpen som allerede var kjøpt for F-16, og som kunne videreføres på de nye flyene.
Dette inkluderte flere anskaffelser av noen av de mest avanserte luft-til-luft missilene som er tilgjengelig for F-16. Disse ble kjøpt inn spesifikt for å kunne brukes av både F-16 og F-35, og for å ivareta tilstrekkelig beredskap i overgangen mellom de to flytypene.
– Det var ingen selvfølge at det skulle gjøres slik. Mange av våpnene som ble benyttet på F-16 er også mulig å bruke på F-35, og man kunne kanskje tenke seg at disse ble arvet videre. Da ville vi derimot utrustet en ny generasjon fly med forrige generasjons våpen, og det mener vi ikke hadde vært god bruk av skattebetalernes penger, forklarer Jarle Nergård, som er brigader og leder for Luftkapasiteter i Forsvarsmateriell.
Utnytter kapasiteten i F-35
Nergård mener konsekvensen kunne blitt lignende situasjonen med F-16 etter at de ble levert til Norge i 1980. Selv om mer avanserte og langtrekkende våpen ble tilgjengelig for F-16 ut over 80-tallet, så var det først mot slutten av 90-tallet, mer enn 15 år senere, at slike våpen også ble tatt i bruk på norske fly.
– Sensorene, styringssystemene og datalinkene som er tilgjengelig på F-35 åpner for en helt annen måte å bruke og levere våpen på. Dette ønsker vi å dra nytte av, slik at vi ikke må vente like lenge som på F-16 før vi får full effekt av de nye flyene, sier Nergård.
Nergård sier vi nå ser effekten av strategien som ble lagt for over ti år siden, ved at Norge er i ferd med å innføre en våpenpakke som er blant de største og mest avanserte av alle landene som så langt har valgt F-35.
– Våpnene vi nå får hadde vi aldri hatt verken tilgang på eller penger til uten denne strategien. Da hadde vi i stedet måttet vente flere år før vi fikk utnyttet flere av de viktigste kapasitetene i de nye flyene, sier Nergård.
Forsvarsmarkedet
Han understreker at antall våpen vi har anskaffet representerer en balanse mellom behov, tilgjengelighet hos leverandør, kostnad per våpen og midler tilgjengelig for anskaffelse. Et annet hensyn er at de fleste avanserte våpen har komponenter med begrenset levetid, slik at anskaffelse av disse på et så sent tidspunkt som mulig er gunstig for å sikre best mulig balanse mellom levetid og kostnad.
Generalmajor Rolf Folland, sjef for Luftforsvaret, legger ikke skjul på at han i dagens sikkerhetspolitiske situasjon gjerne skulle hatt enda mer ammunisjon på lager, noe som også gjelder for mange av våre allierte.
– Dette er ingen særnorsk utfordring, og er heller ikke spesielt for kampflyene. Vi har ammunisjon, og mer er satt i bestilling. Med dette og det vi utvikler for F-35, som vi om kort tid blir fullt operasjonelle med, blir vår nasjonale kapasitet mer robust, sier luftforsvarssjefen.
Våpen av denne typen har tradisjonelt hatt to til fire års leveringstid, men den har som kjent økt ytterligere som følge av krigen i Ukraina. Dette føyer seg inn i et bilde hvor tilgangen på våpen og ammunisjon har blitt en generell utfordring, og hvor både Norge og andre land nå investerer tungt for å øke produksjonskapasiteten.
– Det har skjedd mye i forsvarsmarkedet de siste årene, og vi har hatt tett kontakt med både leverandørene våre, Forsvaret og Forsvarsdepartementet underveis for å holde oppe fremdriften i anskaffelsen, og for at politikerne skulle få anledning til å gjøre nødvendige tiltak underveis. Det vil vi fortsette med når vi nå nærmer oss innspurten av anskaffelsen, sier Nergård, leder for Luftkapasiteter i Forsvarsmateriell.
Hva ligger i våpenpakka for F-35?
Detaljer om hvilke, og hvor mange våpen som kjøpes til F-35 kan gi eventuelle motstandere innsikt i norsk forsvarsevne, og mye av dette er derfor gradert informasjon.
Her har vi samlet noe av det som er offentlig kjent om noen av de viktigste våpnene som er valgt for norske F-35.
AIM-9X
AIM-9X var et av de første våpnene som ble kjøpt inn for F-35, og er et luft-til-luft-missil tilhørende Sidewinder-familien. Norge skal bruke missilet både på F-35 og de bakkebaserte luftvernsystemene NASAMS og Hærens nye kampluftvern.
Det varmesøkende kortholdsmissilet har i oppgradert versjon (AIM-9X Block II) blant annet ny datalink og evne til å låse på målet etter avfyring. I motsetning til AMRAAM, som bæres innvendig i våpenrommene, bæres AIM-9X bare utvendig på F-35, og monteres på fester (kalt «pylons») ytterst på hver vinge.
AIM-120D
Det andre eksempelet er det amerikansk-produserte luft-til-luft-missilet AIM-120 AMRAAM («Advanced Medium-Range Air-to-Air Missile»).
Den nyeste versjonen av missilet, kalt AMRAAM 120D, eller bare AMRAAM Delta, er utstyrt med kraftigere motor, bedre styresystemer og datalink som styrker evnen til å bekjempe bredden av moderne lufttrusler, inkludert mindre mål som droner og kryssermissiler.
Norge fikk i 2022 tillatelse fra amerikanske myndigheter til å kjøpe det nye missilet, en tillatelse som på det tidspunktet bare var gitt til Storbritannia, Australia og Canada. Senere samme år inngikk Norge en avtale med amerikanske myndigheter om kjøp av flere hundre av de nye missilene, verdt over 5 milliarder kroner. Norges totale AMRAAM-bestilling utgjør om lag ti milliarder kroner.
JSM
Det tredje eksempelet er Joint Strike Missile (JSM), et nytt avansert missil til bruk mot overflatemål, spesialutviklet for F-35.
Dette er et femtegenerasjonsmissil som i likhet med F-35 er designet for å være vanskelig å oppdage, samt at det har meget gode manøvreringsegenskaper. Dette er et våpen som vil bidra til å realisere mer av det enorme potensialet som er innbakt i F-35-plattformen.
Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) har utviklet JSM på oppdrag fra det norske forsvaret. Forsvarsmateriell og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har støttet KDA i utviklingen.
FMA signerte produksjonskontrakten med KDA, verdt cirka fire milliarder kroner, i oktober 2021. Missilene vil integreres og leveres i forbindelse med den første store oppdateringen av F-35, som innføres fra og med 2024.
Også Japan og USA skal innføre JSM på sine F-35A, og det er sannsynlig at antall brukernasjoner vil øke når serieproduksjonen av de norske JSM starter. Eksempelvis er Australia en aktuell kunde.
StormBreaker
Som nevnt ble deler av våpenbeholdningen som tidligere ble benyttet på F-16 videreført for bruk på F-35. Dette inkluderer styrte frittfallsbomber som Paveway, JDAM og SDB. Også her er kommer det imidlertid forbedringer.
Et eksempel på dette er en ny generasjon av såkalte «small diameter bomb» (SDB II), også kjent som StormBreaker (GBU-53/B).
Norge er første nasjon etter USA som vil motta de presisjonsstyrte glidebombene som har langt større rekkevidde enn sine forgjengere. De kan betegnes som «missil uten motor» ettersom de er bygget som én enhet fra bunnen av, noe som også gir effektiv montering på flyet. Det er plass til åtte slike bomber internt i F-35A, samt 16 eksternt.
Våpenet har et relativt lite stridshode (48 kg), men desto større presisjon takket være tremodus-søkeren, bestående av millimeterbølge-radar, bildedannende infrarød (IR) og semiaktiv laser (SAL). Glidebombene har allværskapasitet mot bevegelige mål som bidrar til at dette er et fleksibelt våpen for eksempelvis nærstøtte.
APEX
Et annet virkemiddel for nærstøtte kommer fra Nammo på Raufoss, kanonammunisjonen 25 x 137 mm APEX («armour piercing, explosive»).
Som navnet indikerer, er den konstruert for å fungere like godt både mot myke og harde mål. Det er altså en multirolleammunisjon for et multirollefly som F-35.